Nye teknologier i

trykkeribransjen

Brettspill og trykkerikunst

Hos LUTH er vi like fascinert av mekanikkene i brettspill som av måten de er produsert på. For et godt brettspill er mye mer enn bare regler og brikker – det er en fysisk opplevelse der trykkvaliteten spiller en avgjørende rolle. Tenk selv: følelsen av å åpne esken for første gang, synet av de mettede fargene på spillebrettet, den behagelige tyngden av brikkene i hånden. God trykkerikunst gjør rett og slett spillopplevelsen mer helstøpt. Hos oss dykker vi ned i alt fra preging på bokser til tykkelsen på kartong og hvordan fargevalg påvirker lesbarheten – fordi vi vet at kvalitet merkes.

Utviklingen i brettspillbransjen har vært enorm de siste årene. Det handler ikke lenger bare om innholdet, men like mye om emballasje og komponenter. Selvfølgelig anerkjenner vi det unike ved old school-spill, for eksempel fra Norgesautomaten, men industrien går likevel fremover. Vi ser nærmere på hvordan teknologi som preging, foliestempling og UV-preg gir designere helt nye muligheter til å skape noe unikt. Når et spill har gjennomtenkt typografi, solide kort og et brett som tåler mange runder, løfter det hele opplevelsen. I LUTH utforsker vi skjæringspunktet mellom trykkeriteknologi og spillglede – fordi vi tror at vakre spill rett og slett er morsommere å spille. Setningen er plassert etter at du har snakket om emballasje og komponenter, men før du går inn på den nye teknologien. Dette skaper en fin overgang: du anerkjenner verdien av det klassiske (old school), for så å vise at bransjen likevel beveger seg fremover mot nye muligheter.

Et perfekt eksempel på hvordan trykkvalitet og tematikk går hånd i hånd finner vi i to svært ulike brettspill som begge bærer navnet Dead or Alive. Den ene, den klassiske utgaven fra 1978, er et strategisk kortsystem utformet som et Western-drama der spillerne konkurrerer om å kontrollere byens bank og samtidig unngå lovens lange arm. Her merkes trykket i de nøye avstemte fargene på kortene – dempede jordfarger som forsterker villmarkstemningen, kombinert med en kortkvalitet som tåler støyt etter støyt rundt spillbordet. Det andre Dead or Alive er derimot en moderne escape room-opplevelse fra serien 50 Clues, hvor spillet er pakket i en solid boks med delikate pregede detaljer som gir en umiddelbar følelse av mystikk. Her er det trykkerikunsten som løfter opplevelsen: kortene har en behagelig overflate som tåler hyppig håndtering, og de illustrerte ledetrådene er trykket med en skarphet som gjør det enkelt å oppdage selv de minste detaljer. Begge bærer altså samme navn, men viser med all tydelighet hvordan kvalitetsbevisst produksjon – fra bokskonstruksjon til fargemetning – kan skape to vidt forskjellige, men likevel like fengslende, fysiske univers. For hos oss i LUTH er vi opptatt av nettopp dette: at et spill ikke bare skal være bra i teorien, men også føles helstøpt i hendene, enten det er en klassisk western-utfordring eller et moderne puslespill i eske.

Merk: I tillegg til det ovennevnte kan det nevnes at konseptet bak Dead or Alive er så kult at du ikke bare kan spille det som et bordspill. Du kan faktisk også oppleve de samme karakterene og skjulte påskuddene på et mobilcasino – riktignok ikke en helt identisk versjon, men med nok gjensynsglede for ekte fans.

Nye teknologier – Topp 3 trender

Trykkeribransjen gjennomgår akkurat nå en av de mest spennende transformasjonene i moderne tid. Fra 2024 til 2026 har vi sett en rekke teknologiske nyvinninger som endrer både produksjon, bærekraft og forretningsmodeller. Hos LUTH har vi dykket ned i utviklingen og identifisert de tre viktigste trendene som preger bransjen akkurat nå.

1. Bærekraftsrevolusjonen: EUs PPWR og sirkulær emballasjeproduksjon

Den desidert største endringen i 2025 og 2026 har vært innføringen av EUs nye emballasjeforordning (Packaging and Packaging Waste Regulation – PPWR), som trådte i full kraft i 2026 etter å ha vært gjeldende siden februar 2025. Dette regelverket krever at all emballasje skal være resirkulerbar på en økonomisk bærekraftig måte innen 2030, og det har tvunget hele bransjen til å tenke nytt.

Flere aktører har svart på denne utfordringen med banebrytende teknologi. Canon lanserte i oktober 2025 sin corrPRESS iB17, en digitalpresse for bølgepapp som bruker vannbaserte pigmentblekk og primer som er godkjent for indirekte matkontakt. Pressen kan produsere opptil 8000 kvadratmeter i timen med offset-lignende kvalitet, og eliminerer behovet for trykkplater og kjemikalier. Dette betyr at emballasjeprodusenter nå kan kjøre kortere opplag mer lønnsomt, samtidig som de unngår forurenset avfall fra tradisjonelle trykkprosesser. Systemet er designet for å minimere energiforbruk og materialbelastning, noe som gjør det til et godt eksempel på hvordan teknologi kan møte strenge miljøkrav.

2. Automatisering og robotikk som svar på bemanningskrisen

Mangel på kvalifisert arbeidskraft har vært en vedvarende utfordring i trykkeribransjen, og ifølge World Economic Forum vil omtrent 2 millioner jobber innen print og tilknyttede fagområder forsvinne frem mot 2030 – rundt 20 prosent av arbeidsstyrken. Dette har akselerert investeringene i automatisering og robotteknologi.

På FESPA Global Print Expo 2025 i Berlin ble det lansert over 100 nye produkter, og flere av dem adresserte akkurat dette behovet. Agfa presenterte Jeti Tauro H3300 XUHS, en hybridpresse med trykkhastigheter opptil 1280 kvadratmeter i timen, utstyrt med automatiske kartongmatere og robotiserte systemer for lasting og lossing via deres MAX Bots-løsning. Samtidig viste EFI frem sin Pro 30f+ flatbeds-LED-skriver med utskriftsflate på over 3 x 2 meter og automatisert mediehåndtering. Disse maskinene er designet for å opprettholde høy produktivitet med færre operatører, og de intelligente mediesensorene (som Konica Minoltas IM-104 og IM-105) eliminerer manuelle justeringer og reduserer risikoen for kostbare omtrykk.

3. Prediktiv intelligens og virtuell service

Den tredje store nyvinningen er bruken av kunstig intelligens til prediktivt vedlikehold og fjernservice. I stedet for å vente på at noe går galt, forutser maskinlæringsalgoritmer feil før de oppstår. Konica Minolta har vært pionerer på dette området, og deres Virtual Service Visit-program støtter nå hundretusenvis av tilkoblede enheter. Hele 28 prosent av alle problemer løses uten at en tekniker må rykke ut, og en gjennomsnittlig fjernretting tar bare åtte minutter. Dette har gitt anslagsvis 2,95 millioner ekstra oppetidstimer – en formidabel økning i effektivitet.

Parallelt ser vi at AI integreres stadig dypere i produksjonsflyten. Canons innsiktsrapport "Exploring the Future of Print" fra 2026 understreker at AI kan øke kapasiteten betydelig, men at suksess forutsetter god datakvalitet og robust IT-infrastruktur. Ekspertene i rapporten peker på at printleverandører må bli mer datakyndige og hjelpe kundene med å forstå hva deres data kan brukes til – for uten gode data er AI som en rakett uten drivstoff.

Oppsummert

preget 2024–2026 av tre hovedtrender: miljøvennlig teknologi drevet av strengere regelverk, automatisering som kompenserer for mangel på arbeidskraft, og intelligent prediktiv vedlikehold som sikrer maksimal oppetid. For trykkeriene handler det ikke lenger bare om å trykke – det handler om å levere smartere, renere og mer pålitelig enn noensinne.

Det er verdt å merke seg at ifølge mange eksperter er markedet for å stadig skape nye KI-er overopphetet. Det finnes ikke få selskaper som har tatt opp lån for å oppgradere åpen kildekode, og det er en reell sannsynlighet for at lånet ikke blir tilbakebetalt på grunn av konkurs.

10 fascinerende fakta om trykkerikunsten

Trykkeribransjen har en lang og rik historie full av overraskelser. Her er ti fakta som viser hvor fascinerende denne kunsten egentlig er.

1. Gutenberg var 500 år for sent ute

Da Johann Gutenberg oppfant trykkpressen i 1450, var han langt fra den første. Allerede i 163 f.Kr. ble det i Kina brukt silketrykk, og rundt år 1040 konstruerte kineseren Bi Sheng de første løse typer i brent leire. Marco Polo brakte kunnskap om kinesiske trykkemetoder til Italia i 1295, lenge før Gutenberg.

2. Den første russiske trykkerien er anonym

Moskvas første trykkeri, kjent som "Anonymnyj" (Анонимная типография), eksisterte på 1550–1560-tallet, før Ivan Fjodorov trykket den første daterte boken i 1564. Ingen vet hvem som drev den – bøkene har ingen utgivernavn eller årstall.

3. Den minste trykkeriboksen reddet liv

Under andre verdenskrig brukte karelske partisaner en bærbar trykkeriboks på størrelse med en liten koffert. Den inneholdt løse typer og en håndpresse. Med den trykte de opplysningsløpesedler bak fiendens linjer for å oppmuntre lokalbefolkningen og spre frontnyheter.

4. Trykkeriarbeidere hadde egne faguttrykk

På 1800-tallet hadde trykkerne et eget yrkesspråk. For eksempel betegnet "беспамятная собака" (bokstavelig "hukommelsesløs hund") en jakthund som var så ivrig etter byttet at den glemte alt annet. Uttrykket ble tatt inn i det berømte leksikonet til Brockhaus og Efron.

5. Pasienter drev eget trykkeri på asyl

På 1880-tallet drev pasientene ved et sinnssykeasyl i Stockholm sin egen trykkerivirksomhet. En forfatter som var innlagt, lærte andre pasienter å sette og trykke, og de trykte til og med en bok om sinnssykdommer skrevet av overlegen.

6. De første bøkene lignet håndskrifter

De aller første trykte bøkene, kalt inkunabler, var laget for å se ut som håndskrifter. Trykkerne etterlignet bevisst skriftbildet fordi kundene stolte mer på håndskrevne bøker. Man trodde faktisk at trykking hadde med djevelen å gjøre.

7. Fargeprint var ekstremt vanskelig i 1457

I 1457 klarte Gutenbergs etterfølgere, Fust og Schöffer, å trykke med blå og rød farge i samme opplag i Mainz-psalteret. Teknikken var så krevende at den knapt ble brukt igjen – man måtte sette sammen og demontere formene for hvert eneste ark.

8. Lukten av trykksverte er uforglemmelig

Den erfarne trykkeren Terje Paulsen, som jobbet i 50 år i bransjen, sa at han kom til å savne lukten av trykksverte da han pensjonerte seg i 2017. Han hadde ansvaret for den siste avisen som ble trykket ved Solglimt Trykkeri etter 121 års drift.

9. En egen utstilling om korrektorenes arbeid

I St. Petersburg finnes et museum med en egen avdeling dedikert til korrektorenes arbeid. Korrektorene var avgjørende for å unngå feil i bøkene, og på 1800-tallet var det et høyt respektert yrke.

10. Fra kinesisk landmann til verdensarv

Bi Sheng, mannen bak de første løse leirtypene, var en enkel landarbeider. Han oppfant systemet med flyttbare typer allerede i 1041, over 400 år før Gutenberg. Dessverre gikk teknologien tapt fordi leirtypene var skjøre.

Kontakt oss

Hvis du har spørsmål om trykkeri eller nye teknologier innen bransjen, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss. Vi blir selvfølgelig også veldig glade for henvendelser om annonseplassering på LUTH – ta gjerne kontakt uansett hva det gjelder.